Dette blogginnlegget er skrevet av en av kursdeltakerne våre. En av de tingene hun har jobbet mye med, er nettopp tankemønstrene sine. Tankemønstre er en viktig grunnpilar i det å jobbe med spiseproblemer. Det ser vi blant annet ved at mange beskriver at det sitter i hodet. Denne bloggen er en beskrivelse av en del av den prosessen Mari gikk igjennom. Vi synes hun beskriver dette veldig godt. Så god leselyst!
Kjære lesere,
Det har gått en stund siden sist innlegg. Mye har skjedd i livet og i mars, rett før korona-kaoset startet for fullt med lockdown osv., ble jeg mamma til en nydelig liten gutt. Det siste halvåret har derfor vært både hektisk og utfordrende, men også givende og fylt med mye kjærlighet. Takknemligheten for våre to barn kan ikke uttrykkes i ord ❤
Samtidig kjenner jeg nok en gang på at det å bli mamma, det gjør noe med meg når det kommer til behovet for å fortsette å jobbe med meg selv og egne prosesser. For småbarnstiden er tøff og full av utfordringer. Ikke bare skulle jeg komme meg fysisk etter et planlagt keisersnitt hvor jeg opplevde noen komplikasjoner i etterkant, jeg jobbet meg halvt ihjel med amming for å få det til, og når minstemann kun var 10 dager gammel måtte 2,5-åringen også være hjemme midt i barselkaoset pga. unntakstilstanden knyttet til koronaviruset som herjet (og enda ikke helt har gitt seg). Legg til svært lite sammenhengende søvn, begrensede muligheter for avlastning og sosial kontakt med familie og venner, så var det kanskje ikke så rart at egne utfordringer kom til overflaten ganske tydelig.
Før sommeren kjente jeg derfor på at «nå er det nok»! Hverdagen var destruktiv med et høyt stressnivå og jeg brukte enormt med krefter på å distrahere meg selv fra å kjenne ordentlig etter på hva som faktisk foregikk. Jeg «selvmedisinerte» gjennom min mobilavhengighet, så hvert ledige minutt så holdt jeg meg opptatt med spill og stimuli fra sosiale medier slik at hvordan jeg egentlig hadde det ikke skulle få komme til overflaten. Jeg brukte også godteri, bakst og annet søtt for å døyve det som foregikk på innsiden. Jeg ble lettere sint, lei meg og veldig oppgitt over meg selv. «Har jeg enda ikke kommet lengre enn dette…??»
I juni kom jeg i denne forbindelse i kontakt med ei dame som holder kurs som tar utgangspunkt i det å få bukt med overspising. Etter en uforpliktende prat med henne, skjønte jeg fort at dette opplegget kunne se ut til å passe meg midt i blinken. For om ikke det med å bruke søtt til å døyve vanskelige tanker og følelser nødvendigvis er kjernen til mine utfordringer, så er det i hvert fall et mønster som er særdeles destruktivt for meg og som opprettholder mye av det som er negativt i livet mitt.
Og HALLELUJA, må jeg bare si, for veien derfra og til nå har vært så ekstremt viktig for meg og de prosessene jeg har hatt gående i så mange år nå!! Det har vært rene åpenbaringen! Ikke for det, det har krevet at jeg har gått meg selv i sømmene. Jeg har virkelig måttet gå tilbake og gravd i fortiden, noe som har vært en skikkelig påkjenning. Samtidig har det åpnet noen dører jeg aldri trodde skulle åpnes.
Det er denne prosessen jeg ønsket å dele litt om i dagens blogginnlegg. For når det har vist seg å være så viktig for meg og min vei videre, så tenker jeg jo at kanskje det også kan være nyttig for andre!?!
Jeg skal forsøke å dra dere med i essensen av de viktige oppdagelsene mine.
Jeg starter med en metafor. Hvis du skal bygge et hus, vil det være ganske relevant og egentlig særdeles viktig at grunnmuren er både solid og sterk nok til å kunne tåle at hele huset bygges oppå. Hvis ikke vil jo huset være ustabilt og kunne i realiteten ha rast sammen når som helst.
Det er her jeg har innsett noe viktig… For hva er det som danner grunnmuren og grunnlaget for å bli et solid og sterkt menneske som kan tåle at vær og vind river i en gjennom hele livet? Jo, erfaringene en gjør seg veldig tidlig i livet. På bakgrunn av disse erfaringene danner en seg nemlig en grunnmur av sannheter om hvordan en skal forholde seg til seg selv, andre og omverden. Disse sannhetene, eller tankene, danner deretter fundamentet for det en bygger sitt eget liv på. Det påvirker hele livet og alt en foretar seg, hvilke valg en tar og hvordan en håndterer det å leve.
Så da jeg i sommer begynte å dykke ned i hvilken grunnmur jeg faktisk har med meg, så falt virkelig den siste viktige puslespillbrikken min på plass. Tenk at det skulle gå 35 år av livet før jeg innså at hele grunnmuren min står og vakler. Det er jo ikke rart ting har føltes tøft opp igjennom når livet har vært gjennom orkaner og tsunamier. Egentlig er det jo faktisk rart at huset mitt i det hele tatt står enda.
Sommeren gikk altså med på å rive ned huset planke for planke, murstein for murstein. Grunnmuren min var et begredelig syn:
- «Andres behov er viktigere enn mine. Andre kommer alltid i første rekke.»
- «Jeg fortjener ikke å ha det godt. Det som betyr noe er at jeg sørger for at de jeg har rundt meg har det bra.» «Jeg fortjener å ha det vondt og vanskelig.»
- «Jeg kan ikke stole på hva jeg selv kjenner er riktig. Jeg må lete etter sannheten hos andre.»
- «Det er utrygt å vise følelser ovenfor andre. Særlig triste og vonde følelser. De kan komme til å tro at jeg bruker det for å få oppmerksomhet.» «Jeg skal alltid være blid og glad. Ingen andre følelser er tillatt eller aksepteres av de rundt meg.» «Jeg må jo bare kunne heve meg over det som er vanskelig!»
- Jeg kan ikke ha tillit til menneskene jeg omgås med!» «Ting er ikke nødvendigvis slik jeg tror!»
- «Jeg skal ikke være til bry for andre!» «Jeg skal håndtere livet og dets utfordringer helt på egen hånd! Jeg må klare meg selv.»
- «Jeg skal ikke være så mye, så høylytt, så synlig. Jeg må begrense meg og gjøre minst mulig ut av meg.»
- «Jeg er ikke så spesiell. Jeg trenger ikke å tas på alvor. Det er ingen grunn til å ta meg og mine behov for alvor. Jeg klager for ingenting. Andre har det alltid verre.»
- «Jeg er ikke som jeg skal være. Jeg må endre meg for å bli likt og for at jeg skal kunne forvente og fortjene kjærlighet fra andre.»
- Mine egne grenser har ingen betydning. Jeg klarer ikke å sette egne grenser. Andre må inn og korrigere meg/bestemme over meg.»
Altså INGEN kan jo bygge noe solid hus på en slik grunnmur!! Samtidig var det en enormt betydningsfull innsikt å innse at dette kun er tillærte sannheter. Jeg kan jo faktisk velge å bygge meg en ny og mer solid grunnmur.
Prosessen videre gikk derfor med på å finne meg noen nye sannheter. Noen konstruktive sannheter som nettopp styrker grunnmuren mange hakk og som gjør at huset kan tåle all slags vær og vind. Denne prosessen var overraskende tøff og slitsom. Det er pussig at tillærte sannheter som man innser at man ikke får NOE nyttig eller positivt ut av, likevel er de enkleste å tro på. Jeg jobbet derfor hardt med å velge ut de følgende nye sannhetene:
- Mine behov er viktige og skal tas på alvor – ALLTID!
- Jeg fortjener å ha det godt.
- Jeg kan stole på meg selv og hva jeg kjenner er riktig. Jeg har sannheten inni meg.
- Alle følelser er tillatt. Det er trygt å vise følelser både ovenfor meg selv og andre. Det er helt i orden at jeg har det akkurat som jeg har det.
- Jeg kan ha tillit til de menneskene jeg velger å ha i livet mitt. Ting er som de er og ingen av mine nærmeste vil utnytte meg eller gjøre meg vondt.
- Det er lov å be de rundt meg om hjelp og støtte. Det er dét venner og familie er til for og jeg trenger ikke å sitte alene med noe som helst.
- Jeg skal tas på alvor og mine behov og følelser skal anerkjennes, uansett om andre kan ha det verre. Det er lov å uttrykke at livet har sine ups and downs.
- Jeg er akkurat som jeg skal være og er god nok akkurat som jeg er. Jeg fortjener, og kan forvente, kjærlighet fra de rundt meg, uavhengig av prestasjon, fordi jeg er verdifull som jeg er. Jeg kan tillate meg å handle ut ifra at jeg kan være meg, autentisk og ekte.
- Jeg klarer å sette grenser for meg selv. Grensene mine har stor betydning og skal respekteres og aksepteres av alle rundt meg. Jeg tillater ikke at verken jeg selv eller andre overskrider mine grenser!
Altså – WOW – dette er det jo faktisk mulig å bygge hva som helst på!!
Da jeg først hadde gjort denne jobben, kjente jeg flere kilo forsvinne fra skuldrene mine. Det var en frihetsfølelse uten like. Og misforstå meg rett, de andre sannhetene har fått marinert seg i 35 år, så jeg kommer definitivt til å måtte fortsette å jobbe for at det er de nye sannhetene som skal få være gjeldende. Likevel kjenner jeg at jeg har tatt et ordentlig valg på at det er den nye grunnmuren jeg ønsker å ha med meg. Så jeg må si jeg er nysgjerrig, spent og positiv på veien videre. Det fremstår så selvsagt for meg nå, at det er klart livet blir så mye enklere å håndtere uansett hva jeg har foran meg, når jeg velger å erstatte den gamle grunnmuren med den nye. Nå skal huset mitt bygges og det føles for første gang på maaaaaaange år som et utrolig interessant og fint prosjekt ❤
Nå jobber jeg med å styrke de nye sannhetene mine gjennom å finne beviser for at de faktisk er sanne. Jeg har hengt opp lapper rundt meg som skal minne meg på dem. Jeg har begynt å snakke med mine nærmeste om dem, og deler det jeg gjør nå her på bloggen min, nettopp for å tvinges til å ha dem lengst mulig frem i pannebrasken. Jeg har til og med laget en egen meditasjons-fil som jeg hører på daglig, for å “omprogrammere” hjernen til virkelig å tro på de nye sannhetene. Ettersom de nye sannhetene er nokså omfattende å huske i detalj, har jeg laget mitt eget lille mantra som er enklere å innprente:
«Jeg er akkurat som jeg skal være og fortjener å ha det bra! Jeg tillater ikke at verken jeg selv eller andre overskrider mine grenser. Mine behov er viktige og skal alltid tas på alvor. Jeg kan ha tillit både til meg selv og de rundt meg. Alle følelser er tillatt.»
For meg ble dette starten på et nytt og bedre liv, så med denne posten håper jeg å inspirere flere til å ta et lignende dypdykk og kikke på egen grunnmur. Det kan være nokså tøft, men er så definitivt verdt det når man kommer dit at de nye sannhetene står foran en svart på hvitt ❤
Så, kjære lesere og særlig de av dere som leser som kjenner meg fra før. Hjelp meg gjerne å skaffe enda flere beviser for at de nye sannhetene er sanne ❤ Jeg er godt i gang selv også, og ansvaret ligger på meg, samtidig vil det gjøre veien enda enklere for meg med litt bistand. Og ja, jeg har jo faktisk lov til å be om hjelp 😉
Ønsker dere alle en flott kveld og husk at dere også fortjener den mest solide grunnmuren som finnes til deres hus ❤